Krigens regler

Når Ada møter Lara.

Mange tror at krig bare er kaos. Men siden antikken har det blitt gjort en innsats for å redusere krigens skadevirkninger og bevare menneskelig verdighet.

Så ja, det finnes regler og grenser for krig – slik det står på Laras genser!

De viktigste reglene i internasjonal humanitærrett (IHR) – også kalt krigens regler eller loven om væpnet konflikt – finnes i de universelt ratifiserte Genèvekonvensjonene av 1949 samt i tilleggsprotokollene. IHR er et praktisk regelsett som tar sikte på å finne en balanse mellom legitim militær handling og menneskeheten. IHR er nøytralt. Reglene anerkjenner at kriger kommer til å utkjempes og pålegger regler for å redusere menneskelig lidelse, spesielt for sivile og folk som ikke eller ikke lenger deltar i kampene (uavhengig av årsaken til konflikten og hvem som har rett eller tar feil).

Derfor er det viktig – som Ada sier – å gjøre folk oppmerksomme på disse reglene og jobbe for at de respekteres på alle nivåer.

Les mer om Regler i krig ved å utforske noen av scenene i filmen, og ved å ta en titt på 10 ting krigens regler gjør og Hva er krigens regler?

Diskusjon mellom soldater

Krigens regler trer i kraft så snart krigen bryter ut. Fra det øyeblikket er det akseptert at humanitære hensyn må begrense måten krig kan føres på.

Noen av hovedprinsippene inkluderer å kun rette seg mot de som deltar i kampene og de militære målene, samt forbud mot å rette seg mot sivile og sivile gjenstander.

Under kampene kan ikke stridende bruke mer makt enn nødvendig.

Det er ulovlig å bruke visse våpen, og bruk av noen våpen er begrenset. For eksempel de som ikke kan rettes mot et bestemt militært mål grunnet deres vilkårlige natur. Våpen utviklet for å ha et bredt nedslagsfelt kan ramme sivile utenfor det militære målet hvis de for eksempel brukes i befolkede områder – slik som våpenet medførte Sofias bortgang.

IHR inkluderer mange regler for å beskytte mennesker som ikke deltar i kampene – spesielt sårede, syke og internerte. Sivile og eiendommen deres må skånes så mye som mulig. Gjenstander som er avgjørende for overlevelsen – for eksempel vannforsyning eller husdyr – bør beskyttes.

IHR bidrar til å lette humanitær tilgang og beskytte helse- og hjelpearbeidere, og inkluderer mange andre regler for å opprettholde medmenneskelighet i væpnede konflikter, redde liv og redusere lidelse.

Disse reglene er viktige for alle – fra de som planlegger angrep til de som utfører dem. Soldaten leser kortene for å sørge for at han er sitt ansvar bevisst, og offiseren ved sjekkpunktet sørger for at soldatene overholder reglene.

Les mer om de viktigste prinsippene for humanitær folkerett eller eksplosive våpen i urbane områder.

Militær orientering

Krigens regler forbyr angrep mot sivile og sivile gjenstander. Partene må derfor gjøre det klart at de tar del i kampene – for eksempel ved å bære uniformer – for å vise at de ikke er sivile. De må ta alle nødvendige

forholdsregler for å unngå skader på sivile til enhver tid. Og det er ikke alt! Sivile skal alltid behandles humant og skal ikke utsettes for mishandling eller overgrep, inkludert seksuell vold. Det er forbudt å spre frykt i befolkningen.

Det er også forbudt å stjele eller skade sivil eiendom.

Det er også viktig å huske at sivile kan miste beskyttelsen hvis (og så lenge) de deltar direkte i kampene.

Det kan være vanskelig å fatte at det finnes regler i krig. Krigens regler bidrar til å beskytte sivile, og alle brudd som kan unngås utgjør en forskjell. Kan du forestille deg hva konsekvensene hadde vært hvis det ikke fantes noen regler i det hele tatt?

La oss ikke glemme at konflikter påvirker mennesker direkte men også indirekte, for eksempel når mange mennesker må forlate hjemmene sine – noe som er en av vår tids største utfordringer. Mange mennesker enten forlater kampområdene og forblir i landet (internt fordrevne personer), eller forlater landet og prøver å søke asyl i et annet land ved å be om beskyttelse som flyktninger. I alle tilfeller kan fordrevne personer miste selvstendigheten, være eller føle seg utrygge, mangle tilgang til viktige tjenester og utsettes for økt risiko for vold – og de må tas vare på. Dersom de forlater landet, er de fortsatt beskyttet av de internasjonale menneskerettighetslovene og lovene for flyktninger for å sikre respekt at verdigheten deres respekteres.

Les mer om hvordan stridende kan redusere sivile skader ved urban krigføring

Opplev utfordringene med å flykte hjemmefra i Brødre på tvers av grenser

Å kjempe i nærheten av museet

Distinksjonsprinsippet betyr at militære angrep kun kan rettes mot militære mål. Derfor må sivile bygninger – for eksempel hus og skoler – skånes så mye som mulig, og militæret må også prøve å unngå å bruke denne typen steder til militære formål samt unngå å plassere militære gjenstander i nærheten av dem eller i tettbefolkede områder. Husk likevel at hvis en sivil gjenstand brukes til et militært formål, mister den beskyttelsen mot angrep.

La du merke til symbolene på kartet under den militære orienteringen?

Krigens lover inneholder spesifikke regler som beskytter visse kategorier av bygninger og gjenstander, og det er spesielle tegn som viser at de er beskyttet.

Disse inkluderer kulturell eiendom av stor betydning for et folks kulturarv

(museer og andre monumenter, historiske bygninger eller arkeologiske funnsteder, samt kunstverk og viktige samlinger av bøker eller arkiver), og verk og installasjoner som inneholder farlige krefter (som demninger, diker og atomkraftverk).

Sivilforsvarsorganisasjoner (offentlige eller sivile) som beordres til å utføre humanitære oppgaver en styringsmakt under væpnet konflikt, beskyttes også av et spesielt tegn. De må respekteres, beskyttes og få tillatelse til å utføre sivilforsvarsoppgavene unntatt ved militært behov.

Les mer om konsekvensene av å rette seg mot sivile gjenstander.

Apropos – visste du at naturomgivelser også er beskyttet i krigstid? Ta en titt på Retningslinjene for beskyttelse av naturomgivelser under væpnet konflikt og Hvordan beskyttes naturen under en konflikt?

Flashback hos soldater

Det har alltid eksistert regler som beskytter stridende. Ideen er enkel – straks en person ikke lenger deltar i kampene (hvis de blir såret, syke eller internerte), er de ikke lenger en verken en trussel eller et mål, og må behandles på en human måte.

Alle parter må innhente og ta vare på sårede og syke stridende uten distinksjon og ikke hindre andre i å gjøre det samme. Det er forbudt å angripe dem eller de som henter eller tar seg av dem.

Hvis de arresteres, er stridende beskyttet mot alle voldshandlinger, trusler og fornærmelser samt offentlig anskuelse. De har også krav på humane forhold inkludert overnatting, mat, klær, hygiene og medisinsk behandling. Loven tillater dem å kommunisere med familie. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen bidrar til dette gjennom aktiviteter for å gjenopprette familiebånd.

Kampstiler og krigsmetoder er heller ikke ubegrensede. I over hundre år har menneskeheten forbudt bruk av våpen som anses som unødvendig grusomme, for eksempel gift, eksplosive kuler, kjemiske og biologiske våpen samt våpen som skades av fragmenter som ikke kan lokaliseres med røntgenstråler. Årsaken til dette er at disse våpnene forårsaker unødvendige skader eller unødvendig lidelse uten militære formål.

Dette resonnementet går tilbake til den humanitære folkerettens hovedformål – å redusere lidelsene forårsaket av væpnet konflikt, å begrense angrep for å svekke fiendens styrker og balansere militær nødvendighet med humanitære hensyn.

Les mer om beskyttede personer, inkludert stridende.

Distribusjonspunkt

I krigstider betyr emblemer med det røde korset, den røde halvmånen og den røde krystallen «Ikke skyt!». De viser at personen eller gjenstanden med emblemet må beskyttes. For å være effektiv må alle forstå betydningen av emblemene og ha tillit til dem.

Disse emblemene brukes av de militære medisinske tjenestene for å vise at de er nøytrale og ikke-stridende. Dette tegnet er spesielt viktig for å skille dem fra andre medlemmer av de væpnede styrkene, som kan angripes.

Sykehus og andre medisinske fasiliteter – enten sivile eller militære – er spesielt beskyttet i krig så lenge de brukes utelukkende til medisinske formål Noen er merket emblemer med det røde korset, den røde halvmånen og den røde krystallen.

Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen – som innehar en spesiell rolle i å hjelpe mennesker berørt av væpnet konflikt – bruker også disse emblemene.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) er en nøytral og uavhengig humanitær organisasjon. Virksomheten deres baserer seg på Genèvekonvensjonene av 1949 for å hjelpe mennesker rammet av konflikt og væpnet vold samt fremme lovene som beskytter krigsofre. ICRC besøker også krigsfanger og sivile fanger for å inspisere tilstanden deres.

ICRC besøker også krigsfanger og sivile fanger for å inspisere tilstanden deres.

Nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-organisasjoner har et ansvar for å hjelpe sårbare mennesker innenfor landegrensene i fred og i krig, og for å beskytte og støtte personer i krise over hele verden.

Les mer om emblemene for Røde Kors, Røde Halvmåne og Røde Krystall og hvordan de beskytter i krig.

I ambulansen

Krigens regler går hånd i hånd med humanitære tiltak. Prinsippene og reglene i IHR tillater humanitære aktører å bidra til å begrense virkningene av krig. Humanitært arbeid på bakken i væpnede konflikter styres av humanitære prinsipper som gir hjelpearbeidere tilgang til den berørte befolkningen. Dette arbeidet inkluderer å beskytte sivile og mennesker som har blitt internert, hjelpe sårede og syke og fremme overholdelse av IHR.

For at de skal få tilgang til alle som trenger hjelp – spesielt i krig der folk velger side – er det spesielt viktig for hjelpearbeidere å være nøytrale. Dette betyr – som Helens sjef sa – å holde seg unna kampene samt holde seg unna politiske, rasemessige, religiøse eller andre kontroverser.

De må være fullstendig klarerte av alle parter og av de berørte menneskene for å prestere best mulig i jobben.

Hjelpearbeidere følger også andre prinsipper. De gir hjelp upartisk til de som trenger det mest. De forblir også uavhengige av myndigheter og andre organisasjoner.  Fremfor alt fokuserer de alltid på det humanitære formålet – å redde liv og redusere lidelse på en måte som respekterer og gjenoppretter menneskelig verdighet.

Emblemene med rødt kors, rød halvmåne og rød krystall er blant de mest anerkjente symbolene i verden. De utgjør unike beskyttelsestegn med formål om å beskytte syke og sårede ofre for væpnet konflikt samt de som tar seg av dem.

Emblemene må være helt pålitelige for å betegne nøytralitet og beskyttelse.

De primære brukerne av emblemet er de væpnede styrkenes legetjenester. Emblemenes sekundære formål er å signalisere tilknytning til den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen.

Lær mer om humanitære prinsipper i aksjon og de grunnleggende prinsippene for den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen.

Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen omfatter:

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) er en nøytral og uavhengig humanitær organisasjon. Virksomheten deres baserer seg på Genèvekonvensjonene av 1949 for å hjelpe mennesker rammet av konflikt og væpnet vold samt fremme lovene som beskytter krigsofre. ICRC besøker også krigsfanger og sivile fanger for å inspisere tilstanden deres.

Nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-organisasjoner har et ansvar for å hjelpe sårbare mennesker innenfor landegrensene i fred og i krig, og for å beskytte og støtte folk i krise over hele verden.

Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger er verdens største frivillige humanitære nettverk med 191 medlemmer.

Lær mer om humanitære prinsipper i aksjon.

Vi feirer beskyttelsen av skoler.

Kan du forestille deg hvordan det hadde vært hvis du ikke kunne gå på skolen?  Det hadde vært gøy i begynnelsen, men…

Selv om skoler ikke er spesielt beskyttet –  slik tilfellet er for kulturell eiendom – er skoler selvfølgelig sivile bygninger som ikke bør angripes. Utdanning kan bidra til å beskytte barn og unge mot dødsfall, personskader og utnyttelse. Det kan gi rutine, stabilitet og et sted for sikkerhet og støtte for å bidra til å håndtere virkningen av væpnet konflikt, og kan bidra til å koble unge mennesker med andre viktige tjenester. Utdanning kan bidra til fred ved å hjelpe oss å forstå hva som førte til krig og hvem som var involvert, i tillegg til å lære om toleranse og fredelig konfliktløsning.

Avbrutt utdanning grunnet væpnet konflikt og annen vold har langtrekkende konsekvenser, og begrenser barn og unges fremtidige muligheter og valg.

Noen land har innsett at det er svært viktig at utdanningen fortsetter selv under krig, og har derfor blitt enige om noen ekstra retningslinjer for å bidra til å begrense virkningen av væpnet konflikt på elever, lærere og utdanning. Husker du påbudet fra myndighetene om ikke å bruke skoler til militære formål?

https://ssd.protectingeducation.org/ (Erklæring om trygg skole)